www.ourwayround.net

 

 

ON TOUR:

 Hvem er vi?

 Sykklene

 Reiserute

 Asak Skole

 Takk til

 Kontakt oss

 Gjestebok

REISEBREV:                                                             

30 September - 4 Oktober 07

Sondag den 30. dro vi en tur til Birdwood, der de har et stort motormuseum.                                           Denne dagen ble det ogsaa holdt en kortese av gamle biler og motorsykler, kalt "Bay to Birdwood Run". De kjorte fra en av buktene utenfor Adelaide og opp til motormuseet. Der parkerte de og vi fikk gleden av aa se paa dem.

Arrangementet blir holdt hvert aar, og denne gangen var det rundt 2000 deltakere.

 

Et utmerket eksemplar av en Jawa CZ 350

 

En gammel Boble klar for ferie. Legg merke til "aircondition boksen" utenfor vinduet....

 

Her er en trofast maskintransportor... Kanskje noe for Eik gutta?

 

Her staar de gamle sliterne paa rekke og rad...

 

Denne typen LandCruiser gaar det fortsatt mange av i Australia.

 

Denne sykkelen har gaatt stort sett jorden rundt. Men med denne oppakkingen kan det ikke ha vaert verken behagelig eller praktisk. Takke meg til Touratech....

Mens vi var i Aldinga fikk vi ogsaa provd oss paa hesteryggen. Debbie og Lochlan har to hester, Candy og Decagon. Og vi fikk lov aa ri dem. Det vil si, vi red Decagon. Candy er nemlig litt for skvetten for oss ferskinger...

Her ser dere litt av en rytter.

 

Dette var goy... Det er lenge siden sist.

Gjengen i Aldinga har ogsaa en papegoye, med navn Dennis. Han bor inne i garasjen om natten og ute i et stort bur om dagen. Da han var liten romte han stadig vekk, saa de klippet fjaerene hans. Han kan fortsatt fly, men ikke saa langt. Dennis er med overalt og trives med det. Det beste han vet er aa vaere med ut i stallen naar hestene skal stelles.

 

Vi hadde et utrolig bra opphold hos gjengen i Aldinga. De er veldig hyggelige folk, vennlige og hjelpsomme. Vi setter utrolig pris paa gjestfriheten de har vist oss... 

22-29 September 07

Vi kom til Aldinga, Adelaide, fredag ettermiddag. Her bor vi hos Elenas (ei venninne) vertsforeldre, Debbie og Dirk. Sammen med dem bor ogsaa deres sonn, Lochlan (21), og to utveklingsstudenter, Goril og Helen.        Goril kommer fra Norge, er 17aar og skal vaere her til midt i desember.                                                 Helen kommer fra Tyskland, er ogsaa 17 aar,           men skal vaere her litt kortere.                

En ting er helt sikkert....Her er det ikke noe som heter fred og ro.

 

Sondag var det familietur til Monato Zoo. Dette er en "dyrepark" hvor dyrene lever paa store omraader og ikke i bur slik som i enkelte andre parker. Her er det lagt opp til at man blir kjort rundt med buss, akkurat som naar en er paa safari. De har dyr fra hele verden. Asia, Afrika, Amerika, Europa o.s.v. Det var veldig spennende...

En nyskjerrig giraff... Afrika

 

Yellow footed rock Wallaby... Australia

 

Emuer... Australia

 

Marekatter / Meerkats... Afrika

Disse er utolig artige!

 

Tirsdagen tok Debbie oss med paa tur rundt i omraadet. Dette bildet er fra Victor Harbor, hvor vi oppdaget en liten sel. Den laa paa en stein nede ved vannkanten.

Er han ikke sot.... med de store oynene!

 

Paa veien hjem saa vi forst en "Brown Snake", men den forsvant for vi fikk tatt bildet av den. Den er en av Australias mest giftige slanger!

Saa saa vi to smaa ogler som lop over veien. Debbie stoppet og vi lop ut for aa ta bilder av dem.             Kan vel ikke si at de likte aa bli tatt bilder av. Det ser ihvertfall ikke slik ut paa bildet nedenfor....

Bare litt hissig...

Det viste seg at oglene var av typen "Shingleback".    En mann og en dame. Naar disse forst har funnet en partner, holder de sammen resten av livet. Hvis den ene av dem skulle dod, lever den andre ensom resten av sitt liv.

20-21 September 07

Fra Naracoorte dro vi nordost mot et sted som heter Nhill. Kvelden for hadde vi pratet med Dennis soster, og hennes mann, om det aa reise outback i Australia. De ga oss navnet paa et firma, Westprint, som har all verdens info og kart om det aa reise i Australias odemark. Saa dit dro vi...

Sykklene parkert i Nhills hovedgate.

Vi fikk mye hjelp av de ansatte i Westprint. De fant fram kart og info, saa hvis vi kjorer oss bort naa, er det ihvertfall ikke deres skyld.

Hovedfartsaara mellom Melbourne og Adelaide gaar igjennom Nhill. Saa det er plenty med lastebiler aa se paa.                                                                        Og for dere som er lastebil interesserte, kommer det nok flere bilder etterhvert.

 

 

I blandt kan snarveiene vaere vel saa interesante som hoved veiene. Som her paa vei til Adelaide. Denne kabelferja gar over Murry river, og fort det er biler paa ferja gaar den.

 

 

Det er som oftest tort i Australia, men nar det forst regner kan det bli volsomt. Paa denne merkepinnen er rekorden paa fire meter, det betyr store mengder vann i et flatt omradet som dette. En av grundene til at det faar saa store konsekvenser nar det regner er at bakken er saa uttorket at vannet stort sett flommer over.

 

 

15-19 September 07

Dennis tok oss imot da vi kom fram til Naracoorte. Han ble hoppende glad for at vi kom, for da slapp han klippe ferdig gresset.                                                       Saa etter en rask ompakking dro vi med Dennis ut til "The Block", som ligger ca 10 min. utenfor sentrum av Naracoorte.

"The Block" bestaar av 160 maal med bush, en staalhall som fungerer som hytte, og 4 store vanntanker.

Dette er "hytta"!

Torgrim baerer ved til baalet.

PS: Dette er hardwood... Ganske tungt!!!

 

Senere paa kvelden kom Terena utover. Torgrim har kjent henne i 4 aar, saa det var et gledelig gjensyn.

Vi laget i stand til en riktig grillkveld, med deres venner, baal og bensinbomber. For her nede er det ikke ordentlig party for bensinbombene eksploderer i baalet!

 

En ting Naracoorte er spesiellt kjent for er hulen og grottene som finnes i omraade. Disse er beskyttet igjennom "Verdensarvs listen", som de eneste i Australia. Vi besokte flere av de, og de er helt utrolige. Tempraturen i hulene ligger paa ca. 15 grader hele aaret, og "skulpturene" blir dannet av vann og mineraler som trenger gjennom jordskorpen.

 

I hulene er det ogsaa funnet store mengder med fossiler og skjeletter fra mange tusen aar tilbake. Mange av skjelettene har blitt satt sammen, og dyrene har blitt rekonstruert slik at vi kan faa et innblikk i hvordan det var her flere tusen aar tilbake.   

Dette rekonstruerte dyret hilser deg velkommen...

  

Stedet er en drom for arkeologer, siden ikke alle deler av hulene utforsket enda, og stadig nye huler blir oppdaget.

 

En annen ting som vi opplevde i Naracoorte, skjedde mens vi spiste lunsj paa Red Rooster. En liten Joey stakk hode sitt opp av vesken til damen paa nabobordet (Joey er det de her nede kaller kengu-barna). Denne var 11 mnd. gammel og maatte mates hver 4. time. Moren hans var blitt paakjort, saa det var derfor denne damen passet paa han.                      Men naar han blir storre, slippes han ut i et reservat, der han kan vaere sammen med andre kenguruer. 

Linn fikk holde Joey..... saa da var den dagen reddet!

 

13-15 September 07

Endelig paa tur...                                                    Fra Melbourne kjorte vi vestover paa den velkjente Great Ocean Road mot Port Campbell.                 

 

Vaeret var fint og det var lite trafikk, saa vi hadde gode muligheter til aa stoppe for og se paa det asurblaa havet og bolgene som slo inn mot strendene.

"De tolv apostler"

 

Etter en kald natt er det aldri goy aa vakne av at det regner paa teltduken. Ikke er det goy aa pakke heller. Men vi dro videre mot Naracoorte...                         Fra Port Campbell blir Great Ocean Road mer bakker og berg, uten no saerlig vegetasjon. Noe som vil si at paa en regntung og vindfull dag, er det bare aa klamre seg fast i styret.                                                Vaeret ble ikke bedre utover ettermiddagen, saa da vi vate og kalde kom til Portland, bestemte vi oss for aa ta inn paa motell. Skal si det var godt og legge seg i et varmt bad.

 

Fint vaer igjen! Det er saa mye koseligere aa sette deg paa sykkelen og kjore videre naar solen skinner.       Vi fant en stille og rolig vei videre fra Portland.

For grensen til South Australia fant vi et utrolig fint vaatmarks-omraade. Omraadet blir kalt "Piccaninnie Ponds" og bestaar av flere ferskvannsdammer med utrolig klart vann. Men det spesielle er at det er flere undersjoiske huler og kanaler. Dette gjor stedet meget ettertraktet av dykkere.

"Piccaninnie Ponds"

 

Etter en liten titt paa "Blue Lake" i Mt.Gambier, fortsatte vi mot Naracoorte. Gjennom et landskap bestaende av vinranker og hogstfelt....

"Blue Lake"

1-12 September 07

Den forste tiden i Australia tilbrakte vi i Little River,  hos vaare venner, Jill & John. Her bor de sammen med hunden sin, Bella. Little River er et koselig lite tettsted ca. 50 km utenfor Melbourne. 

Vi hadde mange turer mellom Little River og Melbourne for aa arrangere henting av sykkler, betaling av havneavgifter, innspeksjon av toll og karantene og mye mer. Men etter mye om og men fikk vi begge sykklene ut, og vi kunne reise videre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

YourCompany.Com � 2003 � Privacy Policy � Terms Of Use